Mange har sikkert hørt spørsmålet om glasset er halvfult eller halvtomt? Men er det fylt med muligheter eller hindringer?
Når jeg flyttet til New York 2017, gjorde jeg noe som var helt utenfor både karakteren og komfortsonen min. Jeg har alltid bodd i Oslo og nå skulle jeg flytte? Økonomisk trygghet har vært viktig for meg og jeg har som regel safet på det meste. Jeg var risiko avers. Så hva fikk meg til å følge drømmen og flytte til New York?
Kritikeren og drømmeren
Både før og etter at jeg hadde tatt valget tenkte jeg igjennom alle mulige scenarioer som kunne gå galt. Det som stod sterkest for meg var alle hindringene jeg kunne møte på. Hva om det skar seg med bosted? Ville jeg tjene nok penger? Ville jeg få venner? Tenk om jeg ikke trivdes?
Om vi ser hindringer eller muligheter kan være sammensatt av flere faktorer. Noen har med seg en overbevisning, f.eks. “det er ikke bra nok” som gjør at kritikeren i oss setter spørsmålstegn ved det meste vi finner på. Kritikeren ser alt som kan stoppe eller hindre oss i noe. Kritikeren er den lille djevelen som sitter på skulderen din å forteller deg om alt som kan gå galt. På den andre skulderen sitter drømmeren, engelen, å snakker om alle mulighetene. For hvorfor skal noe stoppe deg? Da gjør du det jo bare på en annen måte. Det løser seg. Så spørsmålet er hvem du hører på, kritikeren eller drømmeren?
Hvilke preferanse du har som person (personlighetstype) kan også indikere om du ser muligheter eller hindringer. Det er viktig å presisere at vi ikke bare er det ene eller andre typen, men at vi kan påvirkes av situasjonen vi er i og at vi ofte er en blanding. Men for å sette det litt på spissen. Drømmeren er ofte den dynamiske typen. Det vil si personen er nytenkende, energisk, utadvendt og tilpasningsdyktig. Kan være f.eks. selger eller entreprenør. I motsatt ende har vi den analytiske typen, disse personene liker fakta, pålitelighet, detaljer og å ha en agenda. De er arbeidsomme og tenker godt igjennom beslutningene sine.
Du kan jo gjette hvem jeg var når jeg dro til NYC? ;)
Etter mange runder med kritikeren i meg og research så langt det lot seg gjøre flyttet jeg til New York, det kom til et punkt hvor jeg visste at jeg måtte satse eller angre. Jeg angret ikke et sekund på at jeg satset og fulgte drømmen min. Det aller viktigste New York lærte meg; var å se muligheter. Ikke bare fordi jeg overvant kritikeren og flyttet, men fordi jeg traff så mange fantastiske mennesker og en kultur hvor man følger drømmen, tar sjanser og har troen på at man får det til! Fasiten er ikke å være kun den ene eller den andre. Det handler om å ha et bevisst forhold til hvem som har den høyeste stemmen i deg, kritikeren eller drømmeren? På den måten kan du balansere det. Det er det jeg har lært meg selv til i dag. Når kritikeren prater for mye, ber jeg han rett å slett være stille.
Veldig ofte når jeg coacher hører jeg at det er kritikeren som har den høyeste stemmen og stopper potensialet hos kundene mine. Det gjør at vi står å stamper der vi er og ikke tør å gripe mulighetene rundt oss. Det hele handler om å skape det livet DU vil ha og ikke la livet skape deg.
Så hvem er du; drømmeren som ser muligheter eller kritikeren som ser hindringene?
Комментарии